Prosjekter
Min folketone
2015-2022
Min folketone er et innsamling-, dokumentasjon- og formidlingsprosjekt. Utgangspunktet er at alle har ei folketone. Uavhengig av hvem vi er og hvor vi kommer fra spiller sang og musikk ofte en sentral rolle i barndom og oppvekst. Folketonene er en del av kulturarven og representerer ei videreføring av det kjære og familiære gjennom generasjonar. Hva er DIN folketone spør vi i dette prosjektet. Min Folketone er en plattform og et fristed hvor det ikke handler om å være den beste sangeren eller å ha den beste sangen. Her handler det om å formidle det som står en nært og er kjært. Velkommen til Min folketone!
Min Folketone drives av Villa Lofoten i samarbeid med Norsk Kvedarforum, FolkOrg, Hilmestemnet og Valdresmusea med støtte fra Kulturrådet.
Film: Aaslaug Vaa, Tor Edvin Eliassen og Jørn Nyseth Ranum
Publisering: Sigrun Agøy Engum
The BANDS
2015
Arkitekthøyskolen i Oslo valgte våren 2015 å gjennomføre sitt studietilbud Scarcity and Creativity på Kleivan. 22 studenter og to lærere fra hele Europa deltok i konseptutvikling, prosjektering og bygging av badstue og uteplass.
Prosjektansvarlige Arkitekthøyskolen i Oslo under ledelse av professor i arkitektur Christian Hermansen og sivilingeniør Solveig Sandness.
Se prosjektets nettside her, og video her.
Jakten på den hemmelige smaken
2014
Mange av oss vet ikke at det finnes en femte smak: UMAMI. Den supplerer salt og surt, søtt og bittert i kjøkkenet. Umami betyr ”velsmakende” på japansk. Japanerne har visst om smaken av umami i hundrevis av år. Det tok lang tid før Vesten fikk ferten av den. Denne smaken finner du i parmesan, tomater, soyasaus, sopp og tang.
Framtida ligger i havet. Råvarespekteret vil utvides for å dekke verdens matvarebehov. I dag kommer 98 % av all mat fra landjorda. Et av målene for matforsking og teknologi er derfor å finne fram til kortreiste og rimelige matvarer som kan produseres i store volum uten å tære på jordas ressurser. Tang er en slik ressurs. Dessuten er tang en allsidig råvare. Det nordiske prosjektet Jakten på den hemmelige smaken, som startet opp i mai 2014, har som formål å bidra til at denne ressursen blir bedre kjent som mat blant folk.
Forskning og utvikling
I prosjektet deltar et forskerteam. Det består av marinbiolog Michael Roleda (opprinnelig fra Filippinene) og forskningsleder/veterinær Margarita Novoa Garrido (opprinnelig fra Spania) begge ansatt ved NIBIO i Bodø, marinbiolog Henning Røed fra Oslo, kultursosiolog Søren Espersen fra Kulturlandskab dk i København, sosialantropolog Bente Rød Larsen fra Nord Universitetet i Bodø og matforsker Gunnþórunn Einarsdóttir ansatt ved MATIS i Reykjavik. Alle holdt foredrag under et åpent seminar på Kvalnes grendehus, deltok i nettverksmøter, deltok på strandsafarier og workshop med 8. klasse. I løpet av det fire dager lange oppholdet i Lofoten utvekslet teamet erfaringer og ideer og diskuterte framtidig samarbeid.
Strandsafari
Søren Espersen og Michael Roleda ledet tre
strandsafarier med stor publikumsoppslutning.
Deltakerne lærte om ulike tangsorter som er å finne på fjære sjø og om ville vekster i strandsonen.
Matworkshop
Et nordisk kokketeam gjennomførte en matworkshop hvor det ble eksperimentert med tang som smakstilsetning. Teamet besto av kokkene Leif Sørensen fra Torshavn, Thorir Bergsson fra Reykjavik, Siv Hilde Lillehaug fra Henningsvær og matskribent Magnus Thorvik fra Geitmyra matkultursenter for barn i Oslo. Fotograf Guri Dahl fra Oslo med fotoassistent Charlott Dazan fra Kabelvåg fotograferte rettene kokkene tilberedte.
Matworkshopen ble arrangert på Skolestua Haukland med god assistanse fra eierne Michaela og Jochen Fechner.
Smaksworkshop
8. klasse på Bøstad skole med sine 20 elever deltok på en smaksworkshop under ledelse av sosialantropolog Bente Rød Larsen. Her gjorde marinbiolog Michael Roleda elevene kjent med ni tangsorter og lærte dem å lage wakamesalat, pudding og tangpickles etter filippinske oppskrifter. Gjennom tilberedelsen av puddingen erfarte de at tang også er et tykningsmiddel. Søren Espersen lærte elevene en mulighet til å bli selvforsynte med snacks: Ristet blæretang med litt salt og olje er noe å meske seg med foran TV-skjermen. Elevene deltok på tangsanking i vadebukser og lærte å henge tang til tørk. Deres umiddelbare reaksjoner på smaken av tang var delte. Selv blåskjell var en ny smak på tunga for de fleste. I kokkenes kjøkken fikk de innblikk i profesjonelt kokkehåndverk og høyt tempo.
Filmdokumentasjon
Workshopen ble dokumentert av filmfotograf Virginie Surdej fra Brüssel og Jørn Nyseth Ranum fra Eggum (undervannsbilder), lyd Olivier Touche fra Paris og Olav Søla fra Brønnøysund, regi og produsenter Sebastian Schelenz fra Brüssel og Aaslaug Vaa fra Bodø. Produksjonsassistent Tor Edvin Eliassen fra Ballangen og assistentene Sondre Sandbakken fra Bardu og Johannes Brettengen fra Leknes.
Klipp Lenka Filnerova fra Brüssel.
Samarbeidspartnere Nordisk Ministerråd, Nordland fylkeskommune, Fylkesmann i Nordland, Vestvågøy kommune, Regionalt forskningsfond, NIBIO, Nord Universitet, Bergesenstiftelsen, Norsk Filminstitutt og Film & Kino.
Presse:
Tang er en råvare som bør komme på tallerkenene i Norge (Lofotposten)
Lofoten har gode forutsetninger for kommersiell utnyttelse av tang (Lofotposten)
Ville du spist dette? (Avisa Nordland)
Michael Roledas filippinska blåmusslor (Sveriges Radio)
Tangseminar i Lofoten (Norsk Algeforening)
År for år i Vestvågøy
2013-2014
Det er ikke den tekniske kvaliteten som avgjør om et bilde er godt. Noen bilder er gode fordi de illustrerer en fortelling. Noen bilder er gode fordi de i seg selv er en fortelling. Noen bilder er gode fordi de lager fortelling i hodet ditt.
I dette pilotprosjektet ble det i samarbeid med Vestvågøy Historielag samlet og formidlet historiske amatørfotografier på Vestvågøy.
Fotografiet kom til Norge rundt 1850, med de første profesjonelle portrettene og landskapsprospektene. På slutten av 1800-tallet fikk det sitt gjennombrudd, og det fantes etterhvert flere og flere amatører og halvprofesjonelle fotografer. Etter 1900 forflyttet fotografiet seg gradvis inn i den private sfære. Amatørfotografiet inngår i de fleste historiske samlinger, men å studere amatørfotografiets historie gjenstår. Dette prosjektet er et bidrag til et slikt arbeid fordi vi tar utgangspunkt i privatfotografiet i et begrenset geografisk område.
Bilder har som oftest vært samlet for å fortelle en helhetlig historie, for eksempel om jernbaneutbygging eller skipsfart. I vårt tilfelle var det bare tiden og rommet som var gitte størrelser. Det betyr at vi samlet minimum tre bilder fra hvert år så langt tilbake som mulig og fram til 2000, og at bildene skrev seg fra Vestvågøy. I tillegg nedtegnet vi eieren til bildet sin fortelling om hvert enkelt bilde så langt det lot seg gjøre. Samlet sett er resultatet en rekke fortellinger fra mange menneskers liv både verbalt og visuelt, og til sammen danner de en større fortelling.
Under Lofoten BygdeFilmFest 2014 ble resultatet av innsamlingsarbeidet presentert i bildespillet År for år i Vestvågøy. Bildespillet var basert på et utvalg fra de 2500 innsamlede bildene fra perioden 1860 til 2000. Hovedstruktureringen i bildespillet er kronologisk, men med avstikkere til tema som fotografiet og postkortets historie, en reise rundt og over Vestvågøy og tema som mannfolk og kvinnfolk. Teksten ble presentert muntlig og var satt sammen av informantenes fortellinger om sine egne bilder, historiske fakta og lokale anekdoter. Bildespillet ble presentert av prosjektets medarbeidere fotografen Guri Dahl og kunsthistorikeren Aaslaug Vaa.
Prosjektet er produsert i samarbeid med Vestvågøy Historielag og med støtte fra Norsk kulturråd, Fritt Ord, Bergesenstiftelsen, Lofotrådet, Vestvågøy kommune og Lofotposten gjennom Lofoten BygdeFilmFest 2013 og 2014.
