I Norge baserte vi oss fram til midten av 1800- tallet på forrådshusholdning: Matvarene ble konservert og lagret over lengre tid. Fisk og kjøtt ble tørket, saltet, røkt og fermentert, og metodene kombinert. Silda er fisken som holdt liv i flest, iallfall de siste tusen årene. Melkeprodukter av ku, men også geit, sau og reinsdyr, var viktig i kostholdet: Ost og smør, sur og søt melk. Bygg og havre var vanlige kornsorter, brukt i flatbrød, grøt og suppe.

Fra midten av 1700-tallet byttet fiskerne i Nord-Norge til seg rugmel fra russerne da de møttes under Finnmarksfiske. Ville vekster og bær ga tilgang til C-vitamin.

 

Utover 1800-tallet erstattet stadig oftere poteten kornet i kosten. Samtidig bredte sakte, men sikkert et nytt kosthold seg. Blant småbønder og kystfiskere derimot - som her på Kvalnes - sto selvbergingskostholdet seg til innpå 1970-tallet. Et kosthold basert på råvarer dagens forskere i stor grad anbefaler.

I vår restaurant viderefører og utvikler vi dette kostholdet. Det vil si mat som i hovedsak er basert på råvarer omgivelsene tillater oss å by på. Resurser folk før oss har anvendt og tilberedt på måter vi har personlig, tradert og skriftlig kunnskap om. 

 

Velkommen!